Rikt illustrert

UTVANDREREN  – brakte sangen om Norge over havet (2012)

Begynnelse på 1. kapittel:

”Det røde Amt”, Nord-Trøndelag

De var brødre. Den ene ble geriljaleder, den andre startet mannskor og var en mesen. Den ene ble ”en god nordmann”, den andre emigrerte til Amerika. Begge var de med og formet Norges historie. Dette er fortellingen om han som dro til Amerika.

Den 7. mai 1939 i byen Fort Dodge i Midtvesten står en høyreist 90-åring og tar imot 53 medlemmer av Den norske Studentersangforening. Sangerne har tatt en avstikker fra det offisielle programmet de har sammen med kronprins Olav og kronprinsesse Märtha for å hilse på ham. I et kort øyeblikk, uten at noen av de andre rundt ham merker det, lukker den gamle mannen øynene og tenker tilbake i tid:

… til den 19. juni 1905 da han geleidet en tidligere generasjon av norske studentersangere inn i Det Hvite Hus og til president Roosevelt. De norske sangerne var sendemenn til Amerika mens Norges skjebne sto på spill.

… til 18. mars 1881 da han hadde fått Bjørnstjerne Bjørnson til å komme til Fort Dodge for å snakke de pietistiske norske menighetene i Amerika midt imot og for å samle støtte til Johan Sverdrup som var i ferd med å etablere partiet Venstre hjemme i Norge.

… og enda lengre tilbake, til 1850-60 årene da de eldre brødrene hans holdt ”Stortingsvalg” hjemme på storgården Østre Five i Kvam, en av de mest radikale bygdene i ”Det røde Amt”, Nord-Trøndelag. Selv likte han seg bedre når de ruslet borti skogholtet og spikket seljefløyter i alle størrelser og tonearter og hvor oretrærne raslet så fint med bladene sine at han syntes det hørtes ut som harpespill. Eller når de hadde ordentlig orkester, foreldrene og søsteren hans sang, storebrødrene spilte fiolin og cello mens han selv akkompagnerte på piano.

Fortellingen starter på Five-gården der trønderlånet ligger med bredsiden ut mot Snåsavatnet.